-7 -7 -7 -7 -7 7 -6 -5 -5
Seks mine sveinar heime vera
5 -5 -5 -5 -6 7 -7 -7
og gjøyma det gullet balde.
-7 -7 -7 -6 7 7 -5 -5 -5
Dei andre seks på heidningslondo
-6 -6 -6 6 5 -5 -5
røyne di jarni kalde.
-6 -6 -6 -7 -7 7 -6 -6
Ria di ut or Franklandet
-5 -5 -5 -6 7 -7 -7
med dyre dros i sadel.
-7 -7 -6 7 7 -5 -5
Blæs i luren Olivant
-5 -6 6 5 -5 -5
på Ronsarvollen.
Dei vunde opp sitt sikjesegl
så høgt i sigle-rå,
så siglar dei åt hei'ings-londo
i virkevikune två.
Dei slogest ut på Ronsevollen
i dagane två og trjå;
hie'ingan' falt fyr Ronlands-sverdet
som storren fyr go'om ljå.
Dei slogest utpå Ronsevollen,
våre dei alle vreide,
hei'ingan' falt fyr Rolands-sverdet
som storren fyr go'om ljå.
Dei slogest utpå Ronsevollen,
blodet fløymde som elvi strid;
hestane gat kje på jorde stigji,
dei trødde på mannelik.
Dei slogest utpå Ronsevollen,
trøytte dringjir og mode:
soli fekk inskje skine bjart
fyr røyken av manneblodet.
Fram sotte blåmanns-fjøldi,
ho slygde fyre sol, -
reddast kvór ein javningjen,
bad Roland blåse i horn.
Sette 'n luren fyr blodga munne,
bles han i med vreide:
det rivna mur og marmorstein
nie døgner av leie.
Det var Magnus kongjen,
skundar han si ferd:
daud låg Roland kappen
og heldt i hond sitt sverd.