7 -6 6 -6 6 -5 4 3 7 -6 6 -6 6 -5 4
Det var julekveld i skogen. Fjernt fra verdens ståk og larm
4 -4 -3 4 -6 -7 7 6  4 -4 -3 -4 4 6 -5
lå en rødmalt liten stue, heller fattigslig og arm
7 -6 6 -6 6 -5 4 3 7 -6 6 -6 6 -5 4
Der i stuen, som var dekket av den hvite julesnø
4 -4 -3 4 -6 -7 7 6 4 -4 3 6 6 -5 4
der lå gamlemor og gumlet på sitt siste stykke brød
-5 4 -4 4 -5 -4 3 3 7 -6 6 -6 6 -5 4
Gjennom sprukne, frosne ruter titter julestjerner inn
-7 7 -6* 7 -6* 6 -5 -5 6 -6* 7 -7 7 -7 7
på de salte juletårer på den gamles gamle kinn
7 -6 6 -6 6 -5 4 3 7 -6 6 -6 6 -5 4
og ved gruen, der det ulmet i den siste tyriflis
4 -4 -3 4 -6 -7 7 6 4 -3 3 6 6 -5 4
satt han gamlefar og drømte om en fordums julegris.

 

Bare armod var å spore på de gamles julebord

All den julemat de eide var en muggen fleskesvor

Og i taket glødet lampen som Myklerisk rubin

der den brente deres siste dråper juleparafin

 

Alt som hørtes denne julekveld av julelyd og låt

var de gamles såre julehulk samt julesukk og gråt

Over skogen ruget freden kun en dompapp satt og svor

i et julenek som viste seg å være fra i fjor

 

Da med ett av domme bjellers klang blir julefreden brutt

De blir dommere og dommere, men tier så til slutt

Og på stien opp til stuen høres glade juletrinn

Derpå dunker det på døren, det er noen som vil inn.

 

Men det var nok ikke julenissen, slik en skulle tro

Der i døren full av juleøl og julestemning stod:

en person med pels, Amerika-koffert, briller og sigar

Samt en juleklump i halsen, mens han hvisket: Mor og far!

 

Det var eldste sønn i huset og familiens sorte får

han som ingen hadde hørt ifra på fir'ogtyve år.

Men nå stod han der og julesang en julemelodi

mens han åpnet julekofferten med julegaver i.

 

Det var juletre med julelys og julegrøt med fett

og de gamle åt og koste seg og gråt en juleskvett

Og de før omtalte juletårer silte gang på gang

da de begge to fikk nye sett med tenner i presang

 

Stillhet senket seg i stuen, brutt av julerap og -stønn

fra de juleglade gamle og den julesendte sønn

Men da fram på julebordet sattes juledram og røyk

gjorde gamlemor et hallingkast så sengehalmen føyk

 

Dog mens julenatten senker seg med trollskap og mystikk

over juleglede, julestas og juleromantikk

lar vi julesangen slutte, for de gamles julekveld

ble jo nettopp slik vi ventet: Det ble jul alikevel!